Et innlegg i debatten om Porsgrunn kommunes sensur av Kunsthall Grenlands logo. Debatten kan også følges på Facebook. Besøk kunsthallens hjemmeside her.
Det er med en følelse av nummende oppgitthet man den siste uken har vært vitne til at folkevalgte representanter i Porsgrunn kommune har misbrukt sin posisjon og forbudt bruken av en logo til en selvstendig kunstinstitusjon.
Begrunnelsen er at man ikke vil at kommunen skal forbindes med ”fare og løsemiddelskade”. Argumentasjonen er at den oppfattes som ”støtende og dum.”
Det ble gjort et vedtak i formannskapet torsdag 14. mars. Vedtaket lyder i sin helhet slik: ”Den logoen som nå foreligger skal ikke opp på noen kommunal husvegg, verken på utsiden eller innsiden, og den skal ikke under noen omstendighet settes i sammenheng med eller profileres med arrangementer hvor Porsgrunn kommune er involvert.”
Vedtaket ble ikke gjort på annet saksgrunnlag enn at det ble fremmet av ordføreren, som dagen før fikk det gjennom i Utvalget for barn, ungdom og kultur. Vedtaket stod ikke på sakslisten og ble behandlet som en Eventuelt-sak.
Dette er aktiv, politisk sensur av en selvstendig kunstinstitusjon.
Både begrunnelse og argumentasjon er så latterlig vage og tendensiøse at man tvinges til å spørre hvem de folkevalgte her egentlig representerer synet til? Er det slik at de frykter ingen vil bo i Grenland om denne logoen profileres på et offentlig bygg? Er de engstelige for at vi ikke skal oppleve noen vekst i Grenland om kunsthallen får profilere seg med den?
Da de folkevalgte gjennom flere år har blitt informert om og har vært aktivt delaktige i utformingen av den nye kunsthallen og dens profil, så det er åpenbart mer enn kun harme over gjenbruk av et faresignal som ligger bak dette utbruddet.
Det vi har vært vitne til er en slags panikkartet opportunisme, der alle har vært mer opptatt av å skrike i munnen på hverandre enn å høre på hva de selv skriker. Trist er det å se at den lokale pressen har kastet seg på oppropet, og med en venstrehånds-journalistikk som best kan beskrives som tendensiøs, helt åpenbart har latt seg styre av og fulgt opp maktens retorikk. Hva skjedde med den fire pressens vilje til å tenke selvstendig? Er det ikke betenkelig at det i denne saken ikke er utvist et snev av vilje fra journalistene til å ville gå dypt nok inn i saken til å se igjennom den tynt maskerte retorikken til de folkevalgte og til å være villige til å stille de virkelig ubehagelige spørsmålene.
For dette handler om mer enn en logo.
Det mest presserende spørsmålet er hvorvidt folkevalgte representanter i det hele tatt har rett og plikt til å sensurere og forby noe som tilhører en selvstendig institusjon? Hvem tror de de er? Og hvem tror de de representerer? Dette er en demokratisk overtramp som handler om mye mer enn hvorvidt en logo oppleves som smakløs eller dum.
Det neste er hvorfor så få åpenbart har tatt seg bryet med å reflektere over hva et slikt vedtak vil medføre for omdømmet for Porsgrunn kommune nasjonalt?
Hva slags signaler tror de folkevalgte dette sender ut når de oppfører seg som representanter for en slags kvasi-diktatorisk regjerning, som forbyr bruken av logoen til en fri og selvstendig institusjon som de at på til selv er med på å delfinansiere?
De vil med tiden antageligvis oppleve å måtte spise sine ord, når realitetene en dag banker på døren. Men før den tid må de antageligvis pøse mye penger inn i Bo i Grenland for å rette opp skadene dette har gjort på kommunenes omdømme nasjonalt. Hvem vil bo i en kommune som sensurerer sine innbyggeres aktiviteter?
At man nå har vist seg fra sin verste side, som sneversynte og kunnskapsløse for hele landet, synes ikke å plage dem så lenge de får opptre som små solkonger i kommunens formannskap.
Det er her på sin plass å klargjøre at et par ting om valg og betydning av logoen, siden veldig få utenom de som har brukt de siste årene på å jobbe med den, kjenner til dette.
Logoen ble arbeidet frem av et enstemmig valgt styre i Porsgrunn kunstforening og ble vedtatt uten innsigelser av styret i stiftelsen til Kunsthall Grenland. Dette styret inkluderer to politikere (H+Ap) fra kommunen. Dette fordi den ble oppfattet som et klart og tydelig signalemblem, og hadde en sterk forankring til byens industrielle tradisjon og historie. Logoen ble også valgt fordi denne historien bæres i selve den arkitektoniske utformingen av kulturhuset, som kunsthallen skal være en del av. Dette krysset representerer derfor ikke bare fare; det kan også signalisere det som er irriterende og provoserende (som mange oppfatter samtidskunsten som), det som er pirrende og ukjent, eller det kan være symbolet som markerer på kartet hvor skatten er gravd ned, om man er litt mer eventyrlysten av seg.
Dertil kommer at krysset skal byttes ut med andre symboler etter hva slags utstillinger og arrangementer som er aktuelle. Krysset er et overordnet symbol i en profil som har i seg en rekke meninger, alt etter som det er snakk om rene utstillinger, filmvisninger, konserter, foredrag, formidling, etc.
Bak det hele ligger en tanke om at man skal ta noe folk forbinder med det negative (industrisymbolikk) og snu det til noe positivt (kunst og opplevelse), slik at man delvis opprettholder linken til historien og tradisjonene, delvis vender snuten fremover og tenker innovativt over hva kunsthallen skal være og hvor vi i Porsgrunn kommunen er på vei.
Dette er en helt bevisst markedsføringsstrategi fra byrået som har utformet logoen og styret for kunsthallen. En slik strategi har vist seg å være svært vellykket mange andre steder (ta Drammen, som et eksempel). Men de folkevalgte i Porsgrunn tror åpenbart så lite på verdien av sin egen historie og bakgrunn at de ikke vil assosieres med den.
Men hva sier denne reaksjonen da om forholdet til industrien som virker her i dag? Er den da uønsket? Skal vi feie industrien under teppet og late som om den ikke eksisterer? Fordi den representerer fare og løsemiddelskade? Man kan lett gå i den fellen å være så opptatt av å se fremover at man ikke ser at man er i ferd med å snuble i fortidens forgreninger. Tungindustri – med alt den medfører – er grunnsteinen for Porsgrunn kommune, har vært det siden 1928 og kommer antageligvis til å være det i overskuelig fremtid.
Ingenting av dette har politikerne åpenbart tenkt på i sin servile iver etter å tekkes en udokumenterbar ”folkemeningen”.
Dette er tvert imot et vedtak som bekrefter alle fordommer man måtte ha mot reguleringskåte lokalpolitikere. Det representerer en provinsiell holdning som står i grell kontrast til den posisjon kunsthallen er i ferd med å opparbeide seg, som del av et internasjonalt nettverk av kunstinstitusjoner som vil gi Porsgrunn kommune sårt tiltrengt positiv oppmerksomhet langt ut over regionenes og landets grenser.
I etterkant av formannskapsvedtaket skjedde også det mange i kulturmiljøet fryktet. I en kommune der den øverste folkevalgte myndighet påberoper seg retten til å kjøre en privat motivert sak så raskt gjennom i formannskapet at den ikke engang havner på møteplaner og sakslister, er det nesten selvsagt at han også påberoper seg retten til å kritisere kunsthallens kunstneriske profil.
Av de utstillingene som skal vises fra juni og utover, får alle unntatt én stryk av ordføreren. Men på hvilket kunstfaglige grunnlag kan ordføreren gi korreks til en profesjonelt drevet kunstinstitusjon? Og når fikk en folkevalgt politiker i det hele tatt retten til å slik gå ut og synse offentlig om programinnholdet til en selvstendig institusjon? Når han gjør det på vegne av ”Porsgrunn kommunes befolkning”?
Skal man forstå det slik at de folkevalgte her, med en ordfører i spissen som i flere saker har vist seg å være en mester i å snu kappen etter vinden, senere vil påberope seg retten til ta overføringen av midler til kunsthallen opp til ny vurdering? Når ordføreren stiller til intervju i NRK og kritiserer programmet til kunsthallen, går han langt ut over det mandatet han er valgt til. Han har faktisk ikke rett til å på vegne av Porsgrunn kommune slik kritisere programinnholdet til en selvstendig institusjon. Så spørsmålet blir igjen, hvem trekker i trådene denne gang? For ordføreren selv har innrømmet at han ikke reagerte på logoen før han begynte å motta telefoner om den.
Hvorfor stiller ingen i pressen spørsmål ved dette?
Dette representerer et så grovt misbruk av makt og myndighet at man må spørre seg om ordføreren fullt ut forstår begrensningene i sitt eget mandat? En ting er hva han mener som privatperson, noe helt annet er hva han signaliserer og representerer i sin stilling.
Om man liker eller ikke liker Kunsthall Grenlands logo, er egentlig uvesentlig. Det gjenstår det faktum at vi i Porsgrunn kommune har folkevalgte som hevder å ha rett til å begå udemokratisk overtramp i en meningsløs kamp mot noe de selv ikke evner å definere omfanget av. De hevder seg retten til å kunne gå direkte inn i virksomheten til en uavhengig kunstinstitusjon, og blindt kritisere og legge føringer for dens profil og programmering.
Og bare for å klargjøre. Jeg har selv arbeidet i mange år som medlem av Porsgrunn kunstforenings styre. Jeg er ikke i styret av Kunsthall Grenland. Og jeg uttaler meg som privatperson, da dette er en sak som formelt sett ikke vedkommer Porsgrunn kunstforening. Jeg gjør det fordi det er ekstremt provoserende å være vitne til et slikt blindt overgrep fra kommunalt hold, som så klart ikke bunner i annet enn fordommer og mangel på kunnskap.
Å sensurere en fri og uavhengig kunstinstitusjon i år 2013 er det groveste og mest udemokratiske overtramp jeg har vært vitne til i de årene jeg har bodd i Porsgrunn kommune.
Man trodde dens slags Stasi-mentalitet tilhørte fortiden, og ikke hadde myndighet til å påberopte seg retten til å bestemme Porsgrunn kommunes fremtid.
Tom Løberg 