«Scener uten grunnlag» var et arbeidsprosjekt jeg gjorde sammen med José Maria Lopez, for Grenland Friteater. Jeg skrev manus og gjorde teknikk, og bisto Jose med regien. Med var også Carl Henrik Ekblom, Maria Løkken og Olav Hanto som utøvere. Forestillingen ble vist 17. desember 2009, og en intens og svært konstruktiv innstudering på kun tre dager skapte en forestilling på et par og tyve minutter. Arbeidet var ekstremt lærerikt, og resultatet var en sjeldent vellykket kollektiv innsats fra alle involverte.
x 
KONSEPTET
Dette var en slags workshop for å lære oss å jobbe med figurteater. Hensikten var å utforske muligheter og begrensninger i forbindelse med forestillingen «Lille viking», som ble gjort våren 2010, med premiere under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival 26. juni.
«Scener…» hadde ingen tematisk eller teknisk likhet med den senere oppsetningen, men fungerte snarere som en serie med scener og scenebilder som bla. var sterkt inspirert av Jørgen Leths klassiske kortfilm fra 1967, «The Perfect Human». Men manuset hadde ingen handlingsforløp som var hentet fra filmen; alt som skjedde på scenen var løsrevet fra filmens handling, selv om jeg brukte vioce over-lyd fra filmen i manuset.
I stedenfor skapte jeg en serie hendelser som delvis var svært realistiske, delvis drømmende, men som hele veien spilte på å utvikle forholdet mellom forestillingens tre karakterer – Mannen, Kvinnen og Barnet. Utfordringen var å skrive noe som lot seg realisere på scenen med tre utøvere og svært begrensede tekniske muligheter; for eksempel kunne ikke alle tre karakterene være på scenen samtidig dersom en handling krevde at en av karakterene måtte bli før av to utøvere.
I arbeidet med manuset lot jeg meg også inspirere av «La Lina» (Streken), Becketts sene, dramtiske arbeider, og Buster Keaton i den eksperimentelle kortfilmen «Film» (med manus av nettopp Beckett). Målet var en forestilling som ga publikum sterke, klare bilder og lot dem selv få frihet til å fabulere hva det hele gikk ut på, uten å bli alt for abdrakt.
Manuset fungerte således på ett nivå i stor grad som et slags «følelseskart» over muligheter, på et annet la det det dramaturgien som ga de ulike scenene/hendelsene – mange av dem i seg selv ganske abstrakte – en mening seg imellom.
Hver scene, hvert scenebilde, ble brukt som et utgangspunkt for det å eksperimentere med dukkenes muligheter for bevegelse og «følelser». Det ble særlig lagt vekt på å fremvise ulike følelsesmessige holdninger og tilstander; hvordan beveger man seg når man er trist? glad? redd? sint? Hvordan reagerer en dukke på en annen dukkes følelser? Grunntilstanden var alltid ro.
Et annet inspirasjonspunkt var følgende sitat, fra filmen Ghost Dog av Jim Jarmusch:
«…our bodies get life from the center of nothingness. The expression ‘form is emptiness’ means to exist where there is nothing. The expression ‘Emptiness is form’ means that all things are feed, nurished, by nothingness. We should not think of these as two separate phenomenons.»
Det var ikke noe ønske om at manuset skulle realiseres som skrevet, men da forestillingen ble fremført var oppsetningen veldig nær opp til de ønskene jeg hadde med manuset.
x 
TEKNISK INFORMASJON
3 dukker – Mannen, Kvinnen og Barnet; hver dukke ble styrt av fra én til tre utøvere, avhengig av scenen.
Scenen var et svartmalt bord, innrammet i svart tøy, lavt nok til at utøverne kunne stå med dukkene i naturlig høyde.
Utøverne var kledd i sort, med masker og hansker, men det var ikke noe poeng i å skjule dem på scenen og de var fullt synlige for publikum.
Lyden var delvis hentet fra lydsporet til Leths film, delvis var det musikk fra filmen Lolita og fra Albinonis «Giazotto – Adagio in G minor», og et par steder fremførte utøverne selv teksten.
MEDVIRKENDE
Konsept, regi: José Maria Lopez
Konsept, manus, teknikk: Tom Løberg
Dukker: José Maria Lopez
Utøvere: Maria Løkken, Carl Henrik Ekblom, Olav Hanto
Visning ved Grenland Friteater, 17. desember 2009.
Tom Løberg 