Originalt, morsomt og velspilt
Ny musikk Trondheim prestenterte lørdag sin tiende julekonsert. Jubileumsnummeret «Knekkende julenøtter» fremstilte julen på sin helt egne måte. Resultatet er imponerende, og ikke minst forfriskende.
x
Anmeldt av Yngvil Bjellaanes
Adresseavisen, 19. desember 2011
Lenke: http://www.adressa.no/kultur/article1745549.ece#.Tu-fjPBPq_c.twitter
x
Små bruddstykker av en film vrimler på scenen. Ved hjelp av enestående lys, lyd- og videoteknikk skaper Pekka Stokke det som oppleves som komplett kaos. Bruddstykker fra kjente julesanger bygger seg opp og overdøver hverandre. Bildene flimrer. Jålete julepynt, juletreet, julenissen, julelysene- alt smelter sammen. Lyden vrenges. Det er som om vi er inne i en David Lynch-film. Utrolig fascinerende!
«Knekkende julenøtter» er delt inn i tre ulike akter, og kombinerer humor med en underliggende alvorlighet. Det er en helt annen måte å møte julen på- en satirisk tilnærming. Første akt, som har tekst av Tom Løberg og musikk av Lasse Marhaug er, bortsett fra Lynch-innledningen, tidvis hysterisk morsom. Her er det lov å stresse ned og bare nyte livet, skjemme seg bort og la julen gå sin gang. Vi får servert noen ekstremt humoristiske scener der nordmenn feirer jul med palmetrær og verdens største paraplydrink. Trond Petter Stamsø Munch er strålende i rollen som sydenturist og julehater. For ham ble jula ødelagt det året han fikk Abba-cd i gave, selv om han hadde gått med den samme ACDC-skjorta i over tre måneder….Scenen er omplassert fra Gran Canaria til et høyfjellshotell i Sveits. Originalt og morsomt!
Andre akt er det Maja Ratkje (musikk) og Arild Vinge (tekst) som står for. Musikerne, som består av Trondheim sinfonietta og Alpaca trio og ensemble, er spredt rundt i rommet. Samtidstoner spres ut og forsterkes ytterligere av sanger Anne- Lise Berntsen, som både sprer gufs og varme med sin fantastiske stemme. Vi vet ikke helt hvor vi er, hvilken retning som venter. Berntsens sang møter Munchs fortellerstemme. De ser aldri hverandre. Språket flyter mellom norsk, tysk og engelsk.
Siste akt er tonesatt av Trygve Brøske, mens Tale Næss står for tekst. Med ett er vi oppe på høyfjellet. Det er kald vinter. Han har litt for dårlig tid. Kjører litt for fort. Det er glatt….Ved hjelp av et utkledd og tildekt jentekor, et cembalo, tre perkusjonister, en gammel folketone og lysene fra den forhastede bilen, som må skynde seg for å rekke hjem til jul, skildres øyeblikket mellom liv og død. Den dype mannsstemmen til Andreas Elvenes gjør opplevelsen ufattelig virkelig. Det er dystert, intenst og nydelig på samme tid.
Ny musikk Trondheim har foreløpig bare satt opp denne ene forestillingen, men utelukker ikke at det kan bli flere. Det får en i hvert fall håpe, for «Knekkende julenøtter» var en ekstremt original opplevelse, som anbefales på det sterkeste. Siste rosende ord går til regissør Lisa Charlotte Baudouin Lie, som virkelig har gjort flere geniale trekk. Det eneste minuset ved forestillingen må være de litt vage skillene mellom aktene. Aktenes ulikhet gjorde at det oplevdes som litt kaotisk når de bare gikk rett over i hverandre, særlig siden stykket gikk uten pause.
Tom Løberg 