Hvordan arbeider egentlig en musiker med «eksperimentell» musikk?
«Randsonen» er et møte med seks norske musikere og komponister, som alle arbeider innenfor et eksperimenterende felt – Lisa Dillan, Harald Fetveit, Lene Grenager, Øyvind Torvund, Christian Wallumrød og Stian Westerhus.
De seks artistene som portretteres i filmen utgjør noen av de fremste innen sine musikalske felt i Norge. De kommer fra vidt forskjellige musikalske landskap, men felles er at de drives av en ubendig utforskertrang.
Filmen presenterer dyptpløyende refleksjoner omkring begrepet “eksperimentelt” – hvordan forholder de seg til begrepet og hvordan jobber de ut i fra det? Hva er egentlig “eksperimentell musikk” – og finnes den egentlig? Hva gir en eksperimentell/fri tilnærming som en mer konvensjonell tilnærming ikke gir? Hvilke muligheter og eller begrensninger forholder man seg til?
Filmen er tredje del i en løs trilogi om norsk eksperimenterende musikk, som begynte med en film om støymusikk, «Nor Noise» (2004) og fortsatte med en bok om fri-improvisert musikk med tittelen «Lyttekunst» (2012).
TEKNISK
En dokumentar av Tom Hovinbøle
En Pastiche Films produksjon
2019
89 minutter
Norsk tale
NB: Filmen er ikke tekstet
Randsonen er fritt tilgjengelig for visninger for filmklubber, konsertserier og festivaler. Kontakt undertegnede for mer informasjon.
Filmen kan fås som
MPG2 (fil)
DCP
Blu-Ray
Filmen er mastret i henhold til NRKs 128-standard
OFFENTLIGE VISNINGER
3. juni 2022
JAZZALARM
Porsgrunn
9. juli 2021
KONGSBERG JAZZFESTIVAL
Kongsberg
3. mars 2020
VEGA SCENE
Oslo
11. januar 2020
NONFIGURATIV MUSIKK
Hjertnes kino, Sandefjord
10. januar 2020
DEADLINE #3
Porsgrunn
ARTIST-BIOGRAFIER
NB: Klikk på bildene for høyoppløselige versjoner
LISA DILLAN
Lisa Dillan er utdannet jazzvokalist fra Norges Musikkhøgskole (2000). I 2008 ferdigstilte hun sin mastergrad i improvisasjon, «kunsten å øve på noe som ikke eksisterer» ved samme institusjon. Dillan jobber hovedsakelig innenfor genrene improvisert musikk, samtidsmusikk. Hun jobber også som komponist og performance-kunstner, og har siden slutten av 1990-tallet også jobbet parallelt med intermediale, improviserte prosjekter og konstellasjoner hvor man krysser ulike kunstformer som for eksempel lyd, bevegelse, video og lys. I de senere årene har hun også komponert stykker hvor hun fusjonerer egen koreografi, bevegelse og komposisjon, ofte med politisk brodd. Dillan driver også sin egen blogg, «Headstand».
Vokalt har Dillan vært nærmest utelukkende opptatt av lyd som kan frembringes av den fysiske menneskekroppen, i fusjon med mikrofonen. Mange av hennes mer særegne vokaltknikker er koblet opp mot mikrofonen som instrumentets forlengelse. Luft, spytt, strupe og lepper er for Dillan interessante avgrensninger, fusjoner og innganger til egen lydproduksjon.
Dillan har foruten sin turnévirksomhet i Norden og Sentraleuropa, også gjort flere turneer i USA, Russland, Japan og Kina, i ulike konstellasjoner med nasjonale og internasjonale signaturer. Ved siden av sin eksperimentelle utøvervirksomhet, driver Dillan prosjektet Lisa Dillan Quite Quiet Project, sammen med Asbjørn Lerheim på gitar. De har siden 2007 gjort flere innspillinger og prosjekter basert på musikken til Elvis Presley, blant annet i Nashville, med Elvis originale backingband som medmusikere. Hun medvirker også på en rekke utgivelser, signert andre artister.
Dillan har ved siden av utøvervirksomheten, en 25 % stilling som førsteamanuensis i improvisasjon ved Musikkhøgskole, hvor hun også har undervist siden 2001.
Utvalgte utgivelser
Vocal improvisations (Euridice, 2005)
Arousal (CD og DVD, AIM, 2010).
Love Me Tender – The Quite Quiet Way (Kirkelig kulturverksted, 2012) med Asbjørn Lerheim
Botanikk – med Pauline Oliveros, Øyvind Storesund og Else Olsen Storesund (Atterklang, 2016)
Mer informasjon
HARALD FETVEIT
Harald Fetveit er er en pioner – og doldis – innen norsk støymusikk. Han begynte å spille støy midt på 1980-tallet, og utviklet en karakteristisk stil full av brudd og raske dynamiske skift. Som musiker har han alltid prioritert live-spilling, og har opptrådt på en rekke festivaler og turnert i Europa, Japan, Sør-Korea, Sørøst-Asia og Russland, solo eller med en lang rekke fremtredende artister.
Fetveit er utdannet ved kunstakademiene i Bergen, Trondheim, Wien og Oslo og har også jobbet med stedsrelaterte prosjekter og foto. Han har også bakgrunn fra performance med bl.a. Baktruppen, og er i dag tidvis involvert innen samtidsdans. En del av det kontinuerlige arbeidet hans dreier seg naturlig nok om å få erfaringene fra de ulike fagfeltene til å fungere sammen.
Siden 2003 har han drevet konsertserien Dans for voksne, en serie for eksperimentelle konserter og relatert aktivitet, og han har spilt en rolle i utviklingen av Oslos eksperimentelle musikkmiljø gjennom organiseringen av over 400 konserter og workshops. Gjennom DFV har han også organisert mer usedvanlige prosjekter, som temporære lydlaboratorier for døve.
Utvalgte utgivelser
Skævv/Mandag Tirsdag (Hærverk Industrier 2019)
Agnes Hvizdalek & Harald Fetveit: Sanntidsmusikk (2018)
Alexei Borisov & Harald Fetveit: Cock 2 (Bandcamp 2014)
Lene Grenager, Harald Fetveit, Else Olsen, John Hegre: Ute, Aim Sound City (2009)
Norwegian Noise Orchestra: There’s no remorse (Roggbif 2004)
Mer informasjon
LENE GRENAGER
Lene Grenager studerte cello og komposisjon ved Norges musikkhøgskole, under Aage Kvalbein (cello) og Olav Anton Thommessen og Alfred Janson (komposisjon). Som cellist jobber hun både med improvisert og notert musikk, hovedsaklig i impro-ensembler som SPUNK og kvartetten Lemur.
Hennes arbeid har resultert i komposisjoner for en rekke norske og utenlandske ensemble og symfoniske orkestre, og fremført på festivaler og i konsertsaler så vel i Europa som i USA. Hun har også samarbeidet tett med kunstnere innenfor andre disipliner som f.eks dansere, billedkunstnere og skuespillere. Grenager har også medvirket som dirigent, produsent og musiker på et 20-talls utgivelser for andre komponister og musikere.
Grenager er opptatt av forskjellige notasjonsteknikker, og hvordan de påvirker musikerne og det klingende resultatet. Hun er opptatt av at musikernes egne stemmer og valg skal prege verkene hennes samtidig som verkets kjerne er klart definert fra hennes hånd. Det har gitt en rekke ulike innfallsvinkler til verk med bruk av både strengt noterte og grafiske partiturer. Hun har også jobbet med utøvere fra en rekke ulike tradisjoner og med ulikt overskudd i forhold til notert materiale, og med elektronikk og sampling som en integrert del av flere verk.
Som komponist er hun to ganger nominert til Spellemannprisen: For «Systema naturae» ble hun nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen samtidskomponist, og for musikken til «Khipukamayuq» utgitt av Marianne Baudouin Lie og Trondheim Sinfonietta, ble hun nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen TONOs komponistpris.
Andre sentrale verk er «Slåtter, slag og slark» (2006), «Smilodon» (2015), «Affinis-suite» (2009). Hennes verk «Vev for orkester» ble nominert til den europeiske radioprisen Rostrum i 2016. Under Ultimafestivalen 2018 ble Grenager tildelt Arne Nordheims komponistpris.
Utvalgte utgivelser
Marianne Baudouin Lie og Trondheim Sinfonietta: Khipukamayuk
(Øra Fonogram 2016)
SPUNK: Das Wohltemperierte SPUNK (Rune Grammofon 2013)
Systema Naturae: Alpaca ensemble plays Lene Grenager (Øra Fonogram 2010)
Lene Grenager: Affinis suite (+3dB, 2009)
Lene Grenager: Slåtter, slag og slark (Euridice 2006)
SPUNK: Den Øverste toppen av en blå flaggstang (Rune Grammofon 2002)
Mer informasjon
ØYVIND TORVUND
Øyvind Torvund studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole og Universität der Künste Berlin. Ved siden av sitt virke som komponist, har Torvund vært aktiv som gitarist innen rock og improvisasjonsmusikk.
Ofte er det en slags paradoksal sammenblanding av elementer som er grunnlaget for musikken hans: melodiske temaer i møte med konseptuelle idéer, akustisk kammermusikk og lyder frambragt av lo-fi-elektronikk og hjemmelagde strengeinstrumenter. Mange av stykkene hans sirkler rundt idéen om en arkaisk musikk, og det naivt idylliske og opprinnelige. For eksempel er lyd fra naturen et viktig element i flere av Torvunds verker. Flere av hans verk åpner for bruk av improvisasjon.
Torvund var huskomponist for Oslo Sinfonietta i perioden 2003-04. Han har skrevet verk for ensembler som ensemble Ascolta, Ensemble Zwischentöne, Trondheim Symfoniorkester, Plus Minus ensemble og Yarn/Wire. Musikken hans har blitt framført på Donaueschinger Musiktage, Maerz Musik, Ultraschall, Issue Project Room NY, ULTIMA, Transit, Huddersfield Contemporary Music Festival, Other Minds Festival og i Darmstadt Ferienkurse.
Torvund har også hatt flere verv: Han var redaktør for Parergon, tidsskrift for ny musikk, fra 2001-02, kunstnerisk leder for samtidsmusikkfestivalen Music Factory i Bergen, medansvarlig for programmet til samtidsmusikkfestivalen Borealis (2004-08), og kunstnerisk leder for foreningen nyMusikk fra 2009 til 2012.
I perioden 2007 til 2009 var Øyvind Torvund del av INTRO komponistprogrammet til MIC Norsk musikkinformasjon og Rikskonsertene. I 2012 mottok han Arne Nordheims komponistpris, i 2013 mottok han DAAD (Deutscher Akademischer Austauschdienst)-stipendet fra Der Berliner Künstlerprogramm, og i 2017 ble han tildelt Edvard-prisen i kategorien Samtid for verket «Sweet Pieces» som ble bestilt av nyMusikk til Only Connect-festivalen i 2016.
Utvalgte utgivelser
asamisimasa: Neon Forest Space – asamisimasa plays the music of Øyvind Torvund (Aurora 2015)
Kjell Tore Innervik: A Migrant in the New – Nime Instruments (Aurora 2011)
Rolf Erik Nystrøm: Concepts of Sorrows and Dangers (Aurora 2006)
Tanja Orning: Cellotronics (Albedo 2005)
Poing: Giants of Jazz (The Legendary Royal Records 2003)
Mer informasjon
CHRISTIAN WALLUMRØD
Christian Wallumrød er pianist og komponist, utdannet ved Jazzlinja (NTNU), og blir ofte trukket frem som en av de mest innflytelsesrike musikere og komponister i sin generasjon.
I Trondheim og etter å ha flyttet til Oslo, har han spilt i en rekke fremtredende ensembler, blant annet i Airamero, Nutrio, og Close Erase, og i flere konstellasjoner som Christian Wallumrød Trio, Christian Wallumrød Sekstett og senest flere innspillinger med Christian Wallumrød Ensemble. CWEs utgivelser kom alle på selskapet ECM, og de vant Spellemannprisen 2013 i klassen samtidsmusikk for albumet Outstairs. Han har gjort et stort antall innspillinger med andre norske musikere, og turnerer flittig i Norge og i utlandet.
Han skrev bestillingsverket Eight Thirty til Kongsberg Jazzfestival i 1994, med Ståle Storløkken, og i 2001 hedret den samme festivalen ham med Klart Svar-prisen.
Ved siden av oppgaver som ensembleleder og komponist har han arbeidet mye med improvisasjon, der musikalske elementer som klang og dynamiske elementer har stått i fokus. Sentralt i denne utforskningen står det norsk-franske ensemblet Dans Les Arbres, som har vært et grunnlag for hans musikalske utvikling i godt over et tiår, og som også har resultert i to utgivelser for ECM. Av nyere art er samarbeid med broren Fredrik Wallumrød i duoen Butter, der han har byttet ut piano med elektronisk lydbearbeidelse.
Utvalgte utgivelser
Brutter (med Fredrik Wallumrød): Reveal and Rise (Hubro 2017)
Christian Wallumrød Ensemble: Kurzsam and Fulger (Hubro 2016)
Christian Wallumrød: Pianokammer (Hubro 2015)
Close Erase: R.I.P. Complete Recordings 1995-2007 (Plastic Strips 2010)
Dans Les Arbres: Dans Les Arbres (ECM 2008)
Christian Wallumrød Ensemble: A Year From Easter (ECM 2004)
Christian Walumrød, Sidsel Endresen, Helge Sten: Merriwinkle (Jazzland Recordings 2003)
Christian Wallumrød Trio: No Birch (ECM 1998)
Mer informasjon
STIAN WESTERHUS
Stian Westerhus er en norsk gitarist, særlig kjent for sin eksperimentelle spillestil. Han har jazzstudier fra Middlesex University under Stuart Hall, samt mastergrad fra Jazzlinja (NTNU) (2005).
Westerhus er sentral på en lang rekke plateutgivelser, med utgangspunkt i en stadig søken etter å undersøke og sprenge grenser, både sjangermessig og for hva som er mulig å gjøre med en el-gitar. Han spiller både solo og i konstellasjoner som Monolithic, Puma, og Pale Horses samt en rekke andre løsere samarbeid. Sammen med Sidsel Endresen vant han Spellemannprisen 2012 i klassen jazz for albumet Didymoi Dreams. Til Spellemannprisen 2016 var han nominert i to priser: Åpen klasse for Amputation og samtid for Crepuscular Hour sammen med Maja Ratkje og flere.
Stian Westerhus er med sin særegne og abstrakte gitarstil en av våre mest virtuose og eksperimentelle el-gitarister, og har hele tiden brutt ny mark med gitaren. Han er kjent for sin utradisjonelle tilnærming til gitaren som instrument, med referanser til tyngre rock og metal såvel som samtidsmusikk og postmodernistisk improvisasjon. Både på egen hånd og i samspill med andre, vrenger han ofte musikken ut-inn med en intim, nærmest kroppslig ekspressivitet. Westerhus’ musikk har utspring i et særegent musikalsk vokabular der nøkkelelementer er improvisasjon, ekstensiv bruk av effekter og prosessering, og harmonisk komplekse og overveldende vegger av elektrisk gitarlyd.
Det improviserte har alltid stått sentralt, men grensene mellom det frie og det noterte har blitt visket ut mer og mer. I de senere årene har Westerhus blitt en etterspurt komponist med bestillingsverker for Britten Sinfonia, Sydnederlandsk Philharmoni, Ultima, Trondheim jazzorkester, og senest for Nasjonal jazzscene med verket V (2018).
Utvalgte utgivelser
Puma: Isolationism (Bolage 2006)
Stian Esterhus og med Terje Isungset: Laden With Rain (FMR Records 2008)
Sidsel Endresen og Stian Westerhus: Didymoi Dreams (Rune Grammofon 2012)
Stian Westerhus & Pale Horses: Maelstrom (Rune Grammofon 2014)
Monolithic: Frantc Calm (Crispin Glover Records 2015)
Amputation (House of Mythology 2016)
Redundance (House of Mythology 2020)
Mer informasjon
This is a Pastiche Films production
© 2019 Pastiche Films
Tom Løberg 