Et visuelt bakvendtunivers

xxxxx

En papegøye som blander sammen ordtak. En styrmann med ladd kanon. To klønete skurketvillinger som ikke lenger vet hvem
som er hvem. Velkommen til Bernards verden.

Ingvild Bræin
Bergens Tidende, 16. april 2007

xxxxx

«Verdens svakeste mann var så sliten av å gå helt ut til midten av manesjen at han ikke klarte å løfte synålen.» Dette er en typisk bakvendtsetning fra Tom Løbergs barnebok «Bernards magiske hår». I sirkuset møter vi også verdens største dverg og verdens minste kjempe. Sirkus blir det i livet ellers også: Bernards relativt normale tilværelse sammen med en klippegal frisørmor og en far som arbeider på en fabrikk som lager fabrikker, blir rett ut sagt unormal når en magisk eliksir gir ham et digert, viltvoksende hår som lever sitt eget liv. Håret kaster viskelær på de andre elevene i klassen, utfører eksplosive labøvelser i kjemitimen, og former seg til en knyttneve og slår ut tennene på den ene tvillingskurken («Hamf sflo me åg stuk af!»)

Planlegger serie
– Først hadde jeg en idé om en fyr som levde et så kjedelig liv at håret hans stakk av for å oppleve noe morsomt. Men jeg oppdaget at det liknet for mye på en annen, amerikansk barnebok. Så kom jeg på dette med den magiske eliksiren, sier forfatterdebutant Løberg, som lenge har hatt en plan sammen med illustratør Ella K. Okstad om å lage en bokserie. Dette er altså første bok i det som skal bli en serie om Bernard og håret hans, om styrmann Paulsen med hemmeligheter i skjegget og den snakkesalige papegøyen Erroll. Okstad har illustrert flere barnebøker, blant annet av forfatterne Endre Lund Eriksen, Arne Berggren og Roald Kaldestad.
Løberg har skrevet skjønnlitteratur gjennom mange år, jobbet som frilansjournalist, og skrevet manus til kortfilmer og dokumentarfilmer. Det er noe filmatisk over bokuniverset hans også, har han fått høre.
– Det er sikkert riktig. Og jeg skriver bevisst visuelt i denne boken. Det er viktig å gi barna gode, sterke og klare bilder i teksten. Det nytter ikke å være for litterært sofistikert for så små barn.
– Hvilken aldersgruppe er boken for?
– Jeg tenkte meg fra 9-10 år til 12-13. Men forlaget mente den passet for barn fra 5 til 9 år. Det er vanskelig å avgjøre. Barn er så forskjellige. Målet mitt har vært å skrive en spennende og morsom barnebok, så får markedsavdelingen i Damm avgjøre hvem som er hovedmålgruppen, sier Løberg.

Nei til belærende bøker
– Papegøyen er likevel litt sofistikert: 5-åringer vil kanskje ikke forstå setningen «Pirater har hongkonget Bernard!»?
– Nei, den papegøyen er kanskje ikke for de aller minste. Men barn skjønner mer enn vi tror. Jeg har forsøkt å skrive så bredt som mulig i denne boken. Hvis vi gir dem noe å forstå, tar de det derfra selv.
Løbergs egne favoritter som et stadig lesende barn var forfattere som Ole Lund Kirkegaard (hans «Gummi-Tarzan» ble nylig tatt opp i den danske Kulturkanonen) og Roald Dahl.
– Jeg likte morsomme, sprelske bøker. Det jeg ikke likte, var politisk korrekte, moralske bøker. Slike man liksom må ha lært noe av når man har lest dem. Det er ikke alltid nødvendig å lære noe.
Blant Løbergs klart tegnede situasjonsbilder fins underlig nok også de bildene man ikke får. Som når det står: «De hadde forkledd seg som telefonselgere for at ingen skulle gjenkjenne dem».
– Det handler om å ta helt hverdagslige ting og snu dem på hodet. Det er ganske effektfullt.

Misunnelig på Bernard
Selv har Tom Løberg militærkort hår med lite flagring. Er han misunnelig på Bernard og håret hans?
– Ja. Hele situasjonen hans er jo en ønskedrøm.
– Men det er kanskje ikke så moro når håret gjør som det selv vil?
– Håret og Bernard skal leve sammen videre, og jeg tror det kommer til å gå helt fint. Og håret må jo også få leve sitt liv.